Varemerke


 

En varemerkeregistrering gir innehaveren enerett til å bruke merket som kjennetegn for sine varer og tjenester. Dette medfører at ingen andre enn innehaveren kan bruke varemerket eller et merke som er så likt at det kan forveksles, i reklame, forretningsdokumenter, på emballasje eller på annen måte. Dette gjelder også om varen er ment for eksport, eller er importert fra utlandet.

For at et varemerke skal være registrerbart, må det være egnet til å skille innehaverens varer fra andre tilsvarende varer, og kan bestå av alle slags tegn som kan gjengis grafisk, blant annet ord, figurer, bokstaver og tall.

Hvorfor døpe produkter?

I dagens vareomsetning finnes det knapt en vare eller tjeneste som mangler et “døpenavn”, dvs. et kjennetegn som er spesielt for denne varen eller tjenesten. Til og med vår gode gamle melk, har navn og heter “TINE”.

En ny vare bør navngis før den føres inn i handelen, og det er lønnsomt å kunne ha enerett til navnet. Prosessen forut for døpingen av et produkt er dessuten interessant også for den som utvikler produktet, fordi den krever sterk markedstenkning.

I sin enkleste form kan varenavnet bestå av navnet på foretaket, eventuelt i kort form, påhengt varebetegnelsen og eventuelt en nummerering. Det kan f.eks. hete Olsen’s grønnsåpe nr.1 eller Elcem’s hagespade. Selv om disse varenavnene ikke virker særlig fantasifulle eller spennende, er de likevel resultat av en vurdering av hva som er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.

Den som ikke kan eller vil bruke slike basisnavn, vil måtte lete på et friere grunnlag. I det følgende finnes tips og råd for valg av varemerke.

Varemerkeundersøkelser

Forut for valg av varenavn er det viktig å kontrollere at et likt eller liknende varemerke ikke er registrert for tilsvarende varer eller tjenester fra før. For å finne ut dette, kan en ringe Patentstyret og spørre, når det gjelder ordmerker. Når det gjelder figurmerker er en avhengig av skriftlig forespørsel og avgiftsbetaling. Det kan være fornuftig å bruke en skriftlig undersøkelse i alle tilfeller, fordi en da får gjennomført en noe mer omfattende leting og dessuten dokumentert resultatet skriftlig.

Patentstyret kan også foreta en registreringsvurdering, hvor registrerbarheten av et merke blir vurdert. Spørsmål om to varemerker er like og spørsmål om et merke som er registrert for en varegruppe har noen konsekvens for et nytt merke med en litt annen varegruppe, vil bli vurdert i en slik vurdering.

Hva kan registreres som “varemerke”?

Opprinnelig var varemerker knyttet til navn, eventuelt en figur som kunne festes til varen. Med dagens markedsføring har imidlertid behovet for varemerker endret seg, og det er ikke lenger noe krav at kjennetegnet skal festes til varen.

Varenavn bør

  • være korte, lette å lese, uttale og huske
  • ikke inneholde ubehagelige lyder
  • ikke kunne uttales på mer enn en måte
  • lett kunne uttales i alle mottakerland
  • passe til bedriftens øvrige varenavn og varemerker
  • kunne brukes fritt, uten å forveksles med andre varenavn
  • kunne vernes ved varemerkeregistrering
  • ikke vekke anstøt eller lyde negativt
  • ikke bli umoderne eller påvirkes av ytre forhold, og
  • ikke vekke uheldige assosiasjoner noe sted.

Ord
Det kan være fantasiord, eller ord hentet fra det vanlige vokabularet. Ord som beskriver varer og tjenester, så som “prima”, “original” etc. mangler distinktivitet og kan ikke beskyttes som varemerker.

Ord med spesiell skrivemåte
Disse varemerkene skiller seg fra de første bare ved at en bruker en spesiell typografi eller har utformet bokstavene på en bestemt måte, f.eks. med en bokstav i form av en spesiell figur.

Ord med logo (figur)
Dette er en videreføring av det forrige, med en kjennetegnende figur som del av merket.

Logo (figur)
Det kan også registreres varemerker som er rene figurmerker, uten tekst.

Vareutstyr
Det er mulig å få enerett til spesielle former og spesielle dekorasjoner på varer og emballasje som har tilknytning til markedsføringen.

Slagord
Slagord som skal registreres må ha en fyndig, vittig, overraskende eller på annen måte original form.

Se patentstyrets websider om varemerke for flere detaljer.

Kostnader


 

Forundersøkelse:

  • Identitetskontroll: gratis
  • Skriftlig undersøkelser: ca. 2.500-3.000 kr

Utarbeidelse og inngivelse av en norsk varemerkesøknad 7.150 + 1.550 kr for hver klasse utover tre.

Bearbeidelse av norsk varemerkesøknad fram til godkjenning: typisk 0 – 2.000 kr. (Kan bli vesentlig dyrere hvis det blir vanskelig å få søknaden godkjent: møter, innsigelse etc.) Ved godkjenning påløper kr. 1.000.

Fornyelse: kr 5.100 + 1.400 for hver klasse utover tre. (Fornyelse må skje hvert 10. år).

EU-varemerkesøknad for tre klasser: innlevering ca. kr. 17.000. Madridsøknad for tre klasser i Norden, Tyskland og England: innlevering kr. 31.000.

Varemerkesøknad i andre land


 

Dersom du ønsker å beskytte varemerket ditt i andre land, må du søke registrering i det enkelte land. Ønsker du å søke beskyttelse i flere land, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen eller søke om registrering av EU-varemerke.

På forespørsel kan vi gi kostnadsoverslag for inngivelse av søknad. Vi trenger da opplysning om aktuelle land.